JULEDRIKKER
Rikelig drikke hørte fra gammelt av julen til, helst øl eller mjød, sjeldnere vin eller brennevin som først kom i bruk fra slutten av 1500-tallet. I den gamle Gulatings kristenrett blir det fastsatt bøter for den som ikke brygget øl til jul. Julens høytideligste øyeblikk var når husfaren utbragte det gamle års skål, og i henhold til loven «signet (dvs. drakk) julenatten (til) med takk til Krist og Sankta Maria, for godt år og fred». Ennå synes mange at det ikke er helg før man løfter glasset ved julemiddagen og ønsker hverandre «god jul».
MJØD
1 liter honning, 9 liter vann, 1 ts kanel, 1 ts ingefær, 1/2 ts nellik, 2 sitronskall, en handfull humle (fåes på apoteket eller på et bryggeri), 2 ss gjær.
Hell honningen og vannet i en kjele; når det koker tilsettes humle, krydder og sitronskall. Væsken skal koke inn til ca. 2/3 av det opprinnelige volum. Skummes av og helles opp i et kar hvor det skal stå til det er lunkent. Da tilsettes gjæren. Dekkes til med et klede, la det stå i 3 døgn, deretter siles mjøden og tappes på flasker.
GLØGG
Krydder viktigere enn alkohol
Navnet gløgg stammer fra glødg, glødga som betyr gløde eller glovarm, men det kan også bety ”gjøre mindre alkoholholdig ved brenning”, noe som antyder at alkoholinnholdet i denne drikken kan ha vært underordnet krydderiene i tidligere tider.
De mest vanlige krydderne i gløgg er nellik, kanel, kardemumme, ingefær og tildels stjerneanis. Disse har alle en varmende effekt på kroppen vår. Sitrusfrukter som sitron og appelsin og pomerans kan også brukes. Her følger en oppskrift på en god, gammel, hjemmelaget gløgg.
Hjemmelaget gløgg
(2 liter ferdig drikk)
2 dl solbærsaft (konsentrert)
2 1/2 dl vann
1 sitron i skiver
pomeransskall (fra apotek)
1/2 ss hel nellik
2 kanelstenger
1 ts kardemummekjerner
litt fersk ingefær
Blandingen småkoker under lokk i 5 minutter. Siles i klede, melittafilter eller ”te-strømpe” og tilsettes 2 flasker rødvin og 2 dl cognac/brennevin og varmes forsiktig til ønsket temperatur (må ikke koke!). Drikken sukres etter smak og serveres varm med rosiner og hakkede mandler.
Når du ikke har det du trenger - ”man tager hvad man haver”.
I prinsipper er det ingen grense for hva du kan bruke i gløgg. Har du ikke ingrediensene som skal til i oppskriften ovenfor, så se deg litt omkring. Kan hende finner du noe av følgende:
Krydderte, julete, rød yogite, gløggblanding fra apotek eller tebutikk, enebær, kvae, einerkvister, furunåler osv. Som basis kan du bruke syltetøy eller saft av eple, solbær, svarthyll, slåper, kirsebær eller krekling i stedet for vin. Helsekosten har usøtede utgaver, det kan være fint så sluttproduktet ikke blir for søtt.
AKEVITT
Akevitt er en fornorskning av det latinske aqua vitae livets vann og det var det folk trodde det var. Kunsten å lage brennevin ble utviklet i middelalderen, men i flere hundre år ble destillert alkohol bare brukt som medisin.
Uttrykket finnes i flere språk; fransk eau de vie, keltisk usque-beathe, og engelsk whisky.
Det er kjent at aqua vitae ble importert til norkse kystbyer på 1300-tallet og brukt som medisin under svartedauen. Akevitt var i flere hundre år et samlenavn på all slags brennevin, og råvarene var stort sett korn. Fra begynnelsen av 1800-tallet gikk man over til potet. Akevitt, ved siden av ølet, har vært den mest grunnfestede juletradisjonen. Særpreget ved norsk akevittskapes ved at den blir lagret på eikefat, nye fat eller gamle som har vært brukt til sherryproduksjon. Lagringen gir akevitten farge, menpåvirker også smaken.
Lageringstiden varierer. Grunnreglen når man skal servere akevitt, er at temperaturen skal stå i forhold til prisen. Akevitt som ikke er lagret, bør drikkes kald.
|