JULENISSEN

Nissen hadde en framtredende plass i julefeiringen. Opprinnelig ble han kalt tomtegubben eller tomten, fordi man mente at han var gjengangeren etter den første bonden som hadde ryddet jorda og bygd på tomten. Han holdt til i fjøs eller låve, og måtte ha sin tallerken med god julegrøt hver julaften, ellers kunne han hevne seg.

Etter hvert ble vår egen tomtegubbe blandet sammen med den kristne helgenen St. Nicolaus. Han var en biskop som levde i Tyrkia på 300-tallet. Han skal ha betalt en baker en pose gullpenger for å gi de fattige brød.

Nederlenderne kalte ham for ”Sinterklaas”, og ga gaver til barna på helgenens dag den 6. desember. Nederlandske utvandrere tok denne tradisjonen med seg til USA. Her ble ”Sinterklaas” omdøpt til ”Santa Claus” eller bare ”Santa”. Og man lot ”Santa” gi gaver på 1. juledag.

I løpet av de siste hundre årene har amerikanerne utstyrt ”Santa” med reinsdyr og slede og en masse små hjelpere. Den tykke julenissen iført rød fløyelsdrakt med svart belte, og langt, hvitt, krøllete skjegg kom til Norge på slutten av 1800-tallet.

Den amerikanske nissen minner lite om den norske, som var kledd i knebukser av vadmel, med strikkede strømper, genser og rød topplue. Vi vet vel ikke helt hvem vi snakker om når vi sier ”julenissen”.